Når en kunstnerisk leder takker av
Det er en vesensforskjell i det å takkes av, eller selv takke av. La det med en gang være sagt; Terje Tønnesen har selv stått for valget. Etter 44 år er det kanskje ikke uvanlig at en strek settes, og Terje Tønnesen ville etter eget utsagn selv sørge for å regissere sin avgang før noen andre kom på den idéen.
Hans rolle som kunstnerisk leder for orkesteret har satt dype spor i norsk musikkliv, og orkesterets posisjon er uten tvil sterkt forankret i hans unike virke. Som en maler har han lagt igjen spor i hvert eneste penselstrøk som publikum gjenkjenner når han står på podiet foran orkesteret. Hans håndverk og spillestil er blitt en skole i seg selv, og mang en norsk musiker som har vært del av orkesteret har tatt med seg hans spillestil, klangforståelse og interpretasjon videre til andre ensembler. Slik har han bidratt til å bygge en av de store grunnpilarene i det vi nå opplever som et norsk musikkliv på høyeste nivå.
Man kan simpelthen ikke forholde seg likegyldig til Terjes musikalske tolkninger. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og ofte går han til den rå kjernen av musikken og tar frem sider av den du aldri har hørt tidligere. Han liker seg ofte nærmere autovernet enn stripa i midten av veien for å bruke en trafikal metafor. Da sitter også publikum ytterst på stolen.
Terjes historie i Kammerorkesteret går hånd i hånd med andre svært tydelige profiler som har satt sitt preg på vår virksomhet. I mange år jobbet han parallelt med Iona Brown. Deres musikalske veier var svært forskjellige, men i ettertid ser vi på summen av dette - to ledere som utfylte hverandre selv om de aldri sto skulder ved skulder. Orkesteret ble formet i en ledelse der engelsk klassisk spillestil ble kontrastert av en musikalsk rabagast fra Skedsmo. Jeg tror Terje levde godt med denne rollen selv om han ikke alltid fikk den plassen han fortjente i orkesterets virksomhet.
Siden har denne plassen blitt ham til del, og da Leif Ove Andsnes i tiden etter Iona Brown ble orkesterets faste gjesteleder, ble de to et tett tospann som trakk sammen i den beste musikalske forståelse. Terje har også viet plass til mange andre gjesteledere opp gjennom årene og sett på dette som en berikelse både for ensemblet og for publikum.
Nå har han gitt rom for andre til å ta over den kunstneriske ledelsen, og vi har fått tid til å lete. Når valget falt på Pekka Kuusisto, var det fordi vi lette etter en leder som kunne ta over og føre videre en tradisjon og utvikle den videre i sitt språk. Det er både sterke likhetstrekk og klare forskjeller på dem som ledere, men samtidig ingen tvil hos den nye lederen om at han overtar et orkester der hans forgjenger til de grader har beredt grunnen for det som skal komme.
I kveld takker vi Terje for hans formidable innsats som kunstnerisk leder, men kan samtidig trøste alle med at han fremdeles vil være jevnlig å se på podiet sammen med orkesteret.
Per Erik Kise Larsen, direktør
Les mer
Tirsdag 31. august kl. 15.30 & kl. 19.30, Universitetets Aula