Erkjennelse
Foto: Vincy Ng
“The most terrible period of human history is at an end, the twelve year reign of bestiality, ignorance and anti-culture under the greatest criminals, during which Germany’s 2,000 years of cultural evolution met its doom”
Strauss balanserte som mange andre på en knivsegg mellom å bli tatt til inntekt for, eller bli sett som motstander av nazistenes ugjerninger. Hans knefall for Hitler på midten av 1930-tallet berget mest sannsynlig senere hans eget og familien og venners liv gjennom krigen. Hans svigerdatter var jødisk, i likhet med mange av hans kunstneriske venner. Metamorfoser for 23 solo strykere skal være skrevet som en elegi over krigens enorme ødeleggelser som Strauss selv var vitne til da han reiste gjennom et sønderknust Tyskland. Hva Strauss selv la i bruken av Metamorfoser er uklart; det ligger ingen forklaring i den musikalske strukturen. Mest sannsynlig speiler tittelen en mer filosofisk tilnærming i erkjennelsen av menneskets bestialske natur som kan komme til overflaten når situasjonen tillater det. Slik blir dette verket og dets bakgrunn dessverre alltid aktuelt i vår evige kamp for de humanistiske verdier.
Men vi starter konserten med et verk skrevet noen år før dette, og ved et tilfeldighetenes spill er det den jødiske komponisten Max Bruchs udødelige fiolinkonsert som skal fylle våre romantiske hjerter. Verket står som komponistens mest ruvende i dag, og er et av de aller mest spilte. Her er det kveldens leder, Sasha Sitkovetsky, som er solist.
Og midt mellom disse to verkene gir den islandske komponisten Anna Thorvaldsdottir oss et musikalsk bilde av morgengryet. Illumine beskriver spillet i det dansende lyset når de aller første strålene bryter frem, og i noen korte glimt fremstår som en kamp mellom det mørke og det lyse.
Tirsdag 15. oktober kl. 19.00
Universitetets Aula
​
Program
Max Bruch
Fiolinkonsert nr. 1 i g-moll
Anna Thorvaldsdottir
Illumine
Richard Strauss
Metamorfoser for 23 solo strykere
​
Medvirkende
Alexander Sitkovetsky kunstnerisk leder / fiolin
​
