Foto: Geir Strande Syrrist
Løvsanger: En musikalsk hjemreise
I samtale med Inger Hannisdal
For fiolinist og komponist Inger Hannisdal var det naturlig å velge musikken. Oppvokst på østkanten i Oslo med en far som er fiolinist - mangeårig kollega i Kammerorkesteret Odd Hannisdal - og en mor som spiller trombone, ble hennes musikalske reise formet av et mangfoldig miljø og ulike musikktradisjoner. Etter en tidlig utdannelse i både klassisk- og jazzfiolin, fullførte hun en bachelor i Middelhav- og Midtøstenstudier i Paris, og studerte deretter arabisk musikk i Libanon.
– Musikken fra Midtøsten har hatt stor påvirkning på hvordan jeg skriver og tenker musikk. Arabisk musikk er veldig melodibasert, og bruker mye improvisasjon og ornamenter. Den er også mindre opptatt av funksjonsharmonikk enn den europeiske, mer basert på å bygge opp en stemning og en fortelling via melodien. For meg har dette blitt en viktig del av at et slags personlig blandingsspråk, som har elementer både fra Europa og fra Midtøsten.
I sine komposisjoner forener hun flere av disse musikalske inspirasjonene sine, og skifter gjerne mellom komponerte og improviserte strukturer. Det er nettopp i dette spenningsfeltet mellom ulike impulser at bestillingsverket «Løvsanger» for fiolin og kammerorkester oppstår.
– I «Løvsanger» er jeg inspirert av religiøse folkesanger fra Norge, samt av arabisk maqam og av andre feletradisjoner som ikke bruker temperert intonasjon. Noe av det som er så fint med fiolin og strykeorkester er at man kan spille alle tonene - ikke bare de tolv som finnes på pianoet! Jeg har også hentet mye inspirasjon fra komponister som Bela Bartók og Edvard Grieg, komponister fra den europeiske klassiske kanon som inkorporerte elementer fra folketoner i musikken sin, sier Hannisdal.
Som komponist utforsker hun tilnærminger til melodi og harmoni som går utenfor den vestlige tempererte intonasjonen. I den pågående serien av nye bestillingsverk fra unge norske komponister, har vi utfordret Inger Hannisdal til å skrive et stykke for kammerorkester.
– Instrumentet er sentralt i musikken jeg skriver, jeg skriver alltid for og på fiolin, og det å være fiolinist og komponist føles som to sider av samme sak for meg - sånn sett har det vært ekstra gøy å skrive for en stor gruppe strykere. Jeg har tenkt mye på det, å skrive for strykeklang. Jeg har også tenkt på at jeg vil at musikken skal være morsom å spille for musikerne, så jeg håper jeg har lykkes der!
«Løvsanger» vil få sin verdenspremiere under konserten «Melankoli» den 13. februar. I en tid da vi lengter etter vår, har Hannisdal valgt å formidle naturens fornyelse gjennom tonene.
– Musikken spiller på trær og løv, på årstider i forandring og på vårtegn som viser at frosten er i ferd med å tine og at nye blader snart skal knoppes og spire. En løvsanger er også en liten spurv; en av de minste og vanligste fuglene vi har i Norge. Den er også en av småfuglene som reiser lengst: Hver høst flyr den helt sør for Sahara, før den vender tilbake om våren, et sikkert vårtegn.
​
– Å arbeide med dette verket har vært en slags hjemreise for meg, til orkester og til klassisk musikk, som var min verden i over halvparten av livet mitt. Klassisk musikk var lenge forbundet med en slags sorg for meg; jeg sluttet å spille fordi jeg ble syk, og en stund trodde jeg at alt fiolinspill var tapt for meg. Da jeg begynte å spille igjen, føltes det som om min egen frost smeltet bort. Det å nå lage musikk sammen med et klassisk orkester kjentes litt som å ha reist langt og å vende hjem igjen til våren. Den følelsen har jeg prøvd å fange i komposisjonen.
I 2023 mottok Inger Hannisdal Spellemann-komponistpris for sine Libanon-inspirerte komposisjoner på albumet North South East West, mens hennes soloplate Free Folk på preparert fiolin fikk strålende kritikker i inn- og utland i år. Også i «Løvsanger» vil publikum få oppleve at hennes fiolinspill tar oss inn i de frie, nye klangene.
– Jeg synes det er flott når musikk har rom både for det planlagte og det spontane, så det er en del improvisasjon i stykket. Det blir spennende! Det er jo en stor misforståelse som heldigvis er i ferd med å utgå, at improvisasjon ikke hører og har hørt hjemme i klassisk musikk.
På konserten i Aulaen er dette stykket i trygge hender av kveldens kunstneriske leder Rakhi Singh, som, i likhet med Hannisdal, debuterer med Kammerorkesteret.
– Jeg ser veldig frem til å jobbe med Rakhi Singh, som er en strålende fiolinist som har jobbet med ny musikk fra mange ulike vinkler og perspektiver, og som ikke er uvant med hverken improvisasjon eller folkemusikk-inspirasjon. Også ser jeg veldig fram til å spille sammen med kammerorkesteret! Det er fantastisk med ensembler som har sin egen sound og som er villige til å gå inn i ukjent landskap.
Aktuelt
​
«Melankoli»
Tirsdag 13. februar kl. 19.00, Universitetets Aula
​
Program
Antonio Vivaldi Konsert i g-moll, Rv156
AntonÍn DvoÅ™ák Notturno for strings
Oliver Leith will o wisp (skandinavisk premiere)
Caroline Shaw Plan & Elevation
Inger Hannisdal Løvsanger (urpremiere)
Ludwig van Beethoven Cavatina fra strykekvartett nr. 13, op. 130
Wojciech Kilar Orawa – symfonisk dikt