Fanny & Felix
Allsidig stjernefiolinist og orkesterleder i lyrisk samspill
Foto: Mattias Ahlm
Nå skal vi være forsiktig med å pushe dyder på ethvert program, men denne gang kunne vi likevel tenke oss å trekke frem ydmykhet, og påstå at vi har våre ord i behold når vi tenker på relasjonen mellom søsknene Fanny og Felix. For hva tenkte egentlig Fanny, der hun satt og komponerte og var i sin fulle rett til å hevde sin kvalitet på linje med sin bror. Hun var brorens læremester og støtte gjennom hele livet, og han brukte henne flittig som sin rådgiver. Flere av hennes komposisjoner ble både i egen tid og senere tatt for å være brorens. Slik levde hun ydmykt sitt liv som komponist og støttespiller i skyggen av sin bror, uten å få den plassen hun rettmessig hadde fortjent i musikkhistorien med sine mer enn 450 verk på listen. Men nå er det på tide å ta henne frem som komponist og la henne skinne – gjerne side om side med sin bror.
Mellom verkene til søsknene Mendelssohn tar vi dere med inn i en helt annen musikalsk opplevelse. Der Fanny og Felix er ekstroverte i sitt uttrykk, er Bach, Hindemith og Gubaidulina mediterende. Hindemiths Trauermusik er overraskende romantisk til ham å være, men det skyldes nok anledningen der han ble bedt om å skrive et stykke til minne om kong Georg V. Her tar kveldens leder frem sin bratsj – som hun også (bokstavelig talt) behersker til fingerspissene – og er solist med orkesteret.
En liten kuriositet til slutt: Om du har lyst til å oppleve noe imponerende, sjekk ut Malin Bromann på YouTube, der hun selv spiller alle stemmene i Mendelssohns oktett for strykere.
Tirsdag 7. mars kl. 19.00
Universitetets Aula
​
Program
Felix Mendelssohn
Symfoni for strykere nr. 12 i g-moll
Johann Sebastian Bach
Koral 'Vor deinen Thron tret ich hiermit'
Paul Hindemith
Trauermusik
Sofia Gubaidulina
Meditasjon over 'Vor deinen Thron tret ich hiermit'
Fanny Mendelssohn
Strykekvartett i Ess-dur (arr. for strykere)
​
Medvirkende
Malin Broman kunstnerisk leder / bratsj / fiolin
Anbefaling fra Sara Övinge
​
Første gang jeg møtte Malin Broman var på fiolinkurs. Jeg var 12 år og syntes det var gøy å spille, men fryktelig kjedelig å øve, helt til etter én eneste time med Malin. Jeg kommer aldri til å glemme hennes entusiasme og glede over kreativitet og åpne sinn. For første gang i livet mitt var det gøy med øving (litt heldig siden det på en måte er navnet mitt).
Før jeg dro hjem fra kurset tok jeg et bilde av Malin som jeg hengte opp hjemme på øverommet mitt, til evig inspirasjon.
Jeg har ikke spilt med Malin siden det kurset, så det er jo ikke så rart at jeg gleder meg som en unge til denne konserten! Jeg tror jeg kunne spilt «bæ bæ lille lam» og storkost meg, men heldigvis for dere, vårt kjære publikum, har Malin med seg et program som gjenspeiler alt jeg husker av henne fra barndommen:kreativitet, entusiasme, klokhet, nytenking og inderlighet.
