Fem ting du kanskje ikke visste om Britten
- med blikk mot Serenade for tenor, horn og strykere
Benjamin Britten regnes som en av 1900-tallets mest betydningsfulle britiske komponister. Med et unikt øre for klang og en dyp interesse for menneskets psyke og moralske dilemmaer, satte han varige spor både som komponist og som samfunnsengasjert kunstner.
Han er kanskje best kjent for sine operaer, oratorier og orkesterverker, men en stor del av hans kunstneriske identitet ligger i de mer intime formatene – som kammermusikk og vokalverk. Et av de mest særpregede eksemplene er Serenade fra 1943. Her er fem sider ved Britten – som også kaster nytt lys over nettopp dette verket.
​
Benjamin Britten med tenor og livspartner Peter Pears
1. Serenade ble skrevet for to nære samarbeidspartnere
Britten komponerte Serenade spesielt for tenoren Peter Pears og hornisten Dennis Brain. Pears var Brittens livspartner og viktigste kunstneriske samarbeidspartner gjennom store deler av karrieren. Dennis Brain var på sin side en virtuos hornist med en unik tone og teknikk, og Britten utnyttet fullt ut de spesielle egenskapene i hans spill. Resultatet er en uvanlig, men sterk konstellasjon: et samspill mellom tenorens stemme, strykerne og hornets varme, nesten mystiske farge.
​
2. Brittens kjærlighet til det engelske språket
Serenade er bygget rundt seks dikt – fra engelske diktere som Charles Cotton (1630-1687), Alfred Tennyson (1809-1892), William Blake (1757-1827), Ben Jonson (1572- 1637) og John Keats (1975- 1821), i tillegg til en anonym middelaldertekst (Dirge). Britten valgte tekstene selv, noe som gjenspeiler hans store kjærlighet til det engelske språket. Hver sats har sin egen stemning, fra pastoralt og nattlig drømmende til dvelende og sørgmodig, og Britten lar musikken male et levende bilde av diktets ord og rytmer.
3. Brittens livslange dragning mot natten og det ubevisste
Serenade består av seks dikt, alle med et felles tema: natten. Nattlige stemninger og dødelighetens uunngåelighet – disse temaene går igjen i store deler av Brittens produksjon. Britten hadde en egen evne til å forvandle ord til musikk, og i Serenade bruker han det engelske språkets rytme, klang og bilder til å skape musikk som både bærer teksten og gir den nye lag.
​
4. Hornets spesielle rolle
Et av de mest slående elementene ved Serenade er bruken av hornet i både prologen og epilogen – to korte, uakkompagnerte satser som åpner og lukker verket. Denne rammen skaper en ensom og nesten øde atmosfære, som om hornet kaller oss inn i en nattlig verden, for så å slippe oss ut igjen mot slutten. Den umiddelbart gjenkjennelige klangen, med naturhornets åpne overtoner, gir Serenade en helt spesiell identitet blant Brittens komposisjoner.
​​​
5. Pasifist under andre verdenskrig
Verket ble til under andre verdenskrig, en tid der mange komponister valgte storslåtte, patriotiske uttrykk. Britten gikk motsatt vei. Som overbevist pasifist nektet han militærtjeneste, og i stedet for å skrive musikk som et humanistisk motstykke til krigens brutalitet, vendte han seg innover – til det personlige og poetiske. Serenade er ikke et verk om krig, men om menneskelig eksistens i møte med mørket, om skjønnhet og forgjengelighet. Denne pasifismen skulle senere få et større og mer direkte uttrykk i verk som War Requiem (1962).
​
Serenade for tenor, horn og strykere forener tre unike elementer: den engelske poesien, den lyriske vokalsatsen og hornets drømmende klangverden. Samtidig formidler verket noe universelt – en refleksjon over menneskets forhold til natt og natur, frykt og undring. Når man kjenner mer til Brittens liv, hans nære samarbeid med Peter Pears, hans pasifistiske standpunkt og hans forkjærlighet for engelsk kultur, trer Serenade enda tydeligere frem som et verk med dyp personlig forankring. Det er i disse detaljene vi kan oppleve musikk som ikke bare er vakker, men som også taler til oss på et menneskelig plan.
Aktuelt
​
Serenade
Tirsdag 8. april kl. 19.00, Universitetets Aula
Medvirkende
Pekka Kuusisto kunstnerisk leder
Allan Clayton tenor
Alec Frank-Gemmill horn
​
Program
Oliver Messiaen Appel Interstellaire for solo horn
Nico Muhly Three songs for tenor, violin and drone
Rebecca Clarke Poem
Wolfgang Amadeus Mozart Eine kleine Nachtmusikk
Benjamin Britten Serenade for tenor, horn og strykere
Oliver Messiaen Prière du Christ montant vers son Père fra L’ascension
​