Musikk og galskap

Vi kan takke sinnsforvirrede fantasier for at det i det hele tatt skapes kunst; innfallene til malere, poeter og musikere er bare en mer sivilisert måte å si at de er gale.

- Charles de Saint-Évremond

Mange genier får galskapen med på kjøpet. Den legendariske russiske ballettdanseren Vaslav Nijinskij (1890-1950) hadde en stor karriere som danser og koreograf, og sto bak produksjoner som Debussys L’apres midi d’un Faune og ikke minst Stravinskijs mesterverkVårofferet. Men som mange andre genier (Schumann og Van Gogh for å nevne noen) fikk han psykiske lidelser, noe som kom til uttrykk i hans dagbok som han skrev mens sykdommen forverret seg. Basert på denne dagboken (utgitt 1999) har komponist Olav Anton Thommessen skrevet kveldens bestillingsverk for sopran og orkester - Fra Nijinskijs dagbok.

Nijinskij i L’Après Midi d’un Faune (foto: Getty Images)

Den nære historien om et tragisk geni «En tragisk skjebne som har interessert meg helt siden jeg så rekonstruksjonen av hans originale koreografi til Vårofferet. Han betraktes som den første virkelige koreograf, i motsetning til ballettmestrenes tilpasning av trinn til musikk. En virkelig pionér» sier Thommessen om bakgrunnen til komposisjonen som får verdenspremiere når Det Norske Kammerorkester fremfører nyskapningen under Ultimafestivalen 17. september. «Dette er kunstnerisk interessant fordi det sprenger grenser og det kan åpne nye kunstneriske rom» mener kveldens dirigent Halldis Rønning om musikken.

Bess of Bedlam av Henry Purcell

Fascinasjon for galskap gjennom historien Fascinasjon for galskap og for det anormale har levd lenge, og på programmet står også ‘Mad Songs’ av barokkomponister som Purcell og Eccles. Kunstnerisk leder Terje Tønnesen står bak prosjektet. «I middelalderen ble de sinnssyke sett på som et guddommelig tegn på Guds vrede så vel som en påminnelse om Hans barmhjertighet overfor dem som er i nød. Gjennom renessansen og barokken mistet de denne åndelige betydningen, og ved etableringen av sinnssykehus, som Londons Bedlam på 1600-tallet, gikk de over til å bli underholdning på samme måte som zoologiske hager i dag. Denne utviklingen finner vi igjen i kunsten - som f.eks. i Cervantes’ Don Quijote eller i Mad Songs fra den engelske restaurasjonen.» Satt sammen med Eight Songs for a Mad King av Peter Maxwell Davies og Thommessens musikk trekker konserten lange linjer gjennom musikkhistorien. Det Norske Kammerorkester skal forsøke å gi svar på hvordan galskapen tolkes i vår egen tid.

MAD SONGS

17. september kl. 19.30, Sentralen Terje Tønnesen, kunstnerisk leder  Halldis Rønning, dirigent

Nils Harald Sødal, tenor

Silje Aker Johnsen, sopran

​PROGRAM

Georg Philipp Telemann: Don Quixote Suite, TWV 55:G10

Henry Purcell: Bess of Bedlam

​John Coprario: Tom of Bedlam

​John Eccles: Restless in Thought

Olav Anton Thommessen: Fra Nijinskijs dagbok (urfremføring)

​Peter Maxwell Davies: Eight Songs for a Mad King

Hør spillelisten 'Mad Songs' på Spotify Kjøp billetter