Uten noter og med overskudd


25. november presenter Det Norske Kammerorkester et orkesterprogram der alle tre verk står som utenat-fremførelser med scenisk tilrettelegging.

Spille bare etter hukommelsen? Ikke enkelt, særlig ikke slike krevende verk som Sjostakovitsj’ Kammersymfoni eller Schönbergs Verklärte Nacht. Og begge to på samme kveld!

Men dette er verken et markedsføringsstunt eller et fikst påfunn – å spille uten noter har faktisk en stor innvirkning på hvordan orkesteret tolker og formidler musikken de fremfører. Det fins riktignok noen eksempler på kvartetter som spiller uten noter, men at et helt orkester gjør det, er sjeldent.

Dette har selvfølgelig økonomiske grunner også – å spille slik krever ekstra prøver, noe som er dyrt. Og hvorfor bruke penger på slikt når man likevel får god musikk på den vanlige måten? Det er også risikabelt når en så sårbar maskin som et orkester, med mange enkeltdeler, skal samarbeide. Ett eneste lite ‘minneglipp’ hos et av de førende instrumentene – og hele ensemblet sporer av.

Inspirasjonen til å spille uten noter fikk Det Norske Kammerorkester i 2010, da de spilte Griegs Holberg-suite under en konsert på Menuhin-konkurransen i Oslo, ikke bare utenat, men også med koreografi. «Poenget vårt er å rive ned det som man i teater kaller ‘den fjerde veggen’, dvs den veggen som står mellom orkester og publikum. Slik jeg ser det, vender musikerne vanligvis mye av energien innover i notene og bort fra tilhørerne. Når ikke notene er i veien, får du en enorm energi i det å vende ut mot publikum. Vår erfaring er at vi puster sammen, og musikken blir bedre,» sier Terje Tønnesen, kunstnerisk leder av Det Norske Kammerorkester.

Hvordan man memorerer, blir overlatt til musikerne selv. Til å begynne med var reaksjonen i orkesteret en blanding av nysgjerrighet, spenning, tvil – og litt angst. «Det er en utrolig fin opplevelse å spille utenat, men også litt skremmende. Jeg er litt sjenert, og føler meg nesten naken uten notestativ foran meg. Men det er en utrolig fin kontakt man får med publikum», sier vår bassist Katrine Øigaard Sonstad som har vært med på flere av våre utenat-prosjekter. En av våre fiolinister, Simona Bonfiglioli, tilføyer «Å stå på scenen uten noen ting mellom oss og salen, gir oss en helt annen emosjonell kontakt med publikum. Vi sender en spesiell energi ut i salen, og energien kommer tilbake til oss.» Publikum beskriver virkningen av disse forestillingene som «intuitive, rå og oppflammende» – som om orkesteret tar fyr.

Det Norske Kammerorkester er ikke det eneste ensemblet som spiller utenat; det er gjort noen forsøk andre steder i verden også. Britiske Aurora Orchestra har fremført verk av Mozart og Beethoven uten noter på BBC Proms som del av konsertprogrammet. Yo-Yo Ma har startet et prosjekt med The Civic Youth Orchestra of Chicago sammen med Chicago Symphony Orchestra for å spille Pastorale-symfonien uten noter. «Å spille etter minnet kan være en måte å utvikle en bevisst tilnærming til musikken på, slik at utøverne føler eierskap til det de fremfører,» sier Ma.

Kulturjournalist og programleder i NRK, Arild Erikstad, er enig i at utenatspilling kan bidra til fornying av klassisk musikk. «Å høre et orkester spille uten noter gir en helt ny konsertopplevelse. Men det er utrolig viktig at publikum føler at musikerne er trygge i det de gjør og at de kan musikken skikkelig! Unge musikere i dag må bare sette i gang og lære seg teknikken, etter hvert vil det kreves av dem.»

Så, hva vil Kammerorkesteret egentlig oppnå med alt dette? ‘Ikke bare med å spille utenat, men også med kroppsspråket og det at vi kjenner innholdet emosjonelt, ønsker vi å formidle et totalt og sant bilde av det som foregår på scenen’, sier Tønnesen.

Verklärte Nacht: Iscenesatt og utenat

Søndag 25. november kl. 19.00

Universitetets aula

  • Facebook - Black Circle
  • Twitter - Black Circle
  • YouTube - Black Circle
  • Instagram - Black Circle