Møt Rakhi Singh
Fiolinst, kunstnerisk leder og medgrunnlegger av Manchester Collective
Rakhi Singh er innbegrepet av en moderne fiolinist. Hun strekker seg langt utover rollen som en tradisjonell instrumentalist. I tillegg til å være en fremragende fiolinist, er hun også aktiv som komponist, produsent og kunstnerisk leder. I 2016 startet hun det engelske ensemblet Manchester Collective som raskt utviklet seg til et av Englands mest nyskapende og grensesprengende ensembler. Når hun gjester Kammerorkesteret for første gang den 13. februar, har hun med seg et like kreativt og utforskende program. I forkant av besøket har vi snakket med den fremsynte fiolinisten om programvalget og samarbeidet.
For ditt første møte med Oslo-publikummet har du valgt en miks av fortidens storheter som Beethoven og Dvorák, samt nye komposisjoner av dagens komponister. Hva er utgangspunktet for dette eventyrlige programmet?
Kammerorkesterets overordnede tema for sesongen, Oppdrift, var et strålende utgangspunkt å starte fra. Når jeg setter sammen konsertprogram, er det gjennom instinkt heller enn en akademisk prosess. Jeg føler meg frem til hva som kan fungere sammen, og hvilken dramatisk form jeg ønsker at kvelden skal ta. Kontrast og overraskelser er alltid viktige elementer, og jeg liker å utforske hvordan ulike musikkstykker vil få oss til å føle, fra ulike synsvinkler. Programmet til kommende konsert vil, etter min mening, dekke et bredt spekter av følelser og opplevelser, noe som vil skape en interessant musikalsk fortelling.
Under konserten byr vi på skandinavisk premiere på den engelske komponisten Oliver Leith sitt will o’ wisp, et felles bestillingsverk for Det Norske Kammerorkester og Manchester Collective som ble urfremført under din ledelse. Kan du gi oss en introduksjon til komponisten og hans musikk?
Det er en svært fruktbar tid for britiske komponister innen klassisk samtidsmusikk. Det har dukket opp mange unike stemmer de siste årene, og Oliver Leith er en av dem. Personlig opplever jeg at hans musikk ‘bøyer’ tid og rom. Den er svært formbar og får meg til å føle – og eksistere i – teksturer like mye som lyd. Ingenting er helt som det ser ut til, og den åpner døren til en annen sfære som befinner seg et sted mellom det virkelige og det uvirkelige.
Bestillingen av dette verket og ikke minst besøket ditt i Oslo markerer en unik samarbeidsmulighet mellom Manchester Collective og Kammerorkesteret. Hvordan ser du for deg dine egne kunstneriske ambisjoner for Manchester Collective? Og hvordan harmonerer disse med et mulig fremtidig samarbeid mellom våre to ensembler?
Hos oss i Manchester Collective har vi satt oss som mål å skape sterke og meningsfulle opplevelser som springer ut fra den klassiske musikken, men som strekker seg langt utover det tradisjonelle. Vi bruker musikken som et verktøy for å nå – og kommunisere med – de dypeste delene av oss selv, og for å dele dette med publikum. Forhåpentlig oppnår vi en forbindelse på et dypt menneskelig nivå, noe som går langt utover bare å spille toner.
Det Norske Kammerorkester er blant de beste og modigste orkestrene jeg vet om, og det føles naturlig å slå sammen visjonene våre. Vi kommer med åpent sinn for å skape og dele fantastiske opplevelser både med musikerne og publikum.
Bestillingsverket will o’ wisp av Oliver Leith er produsert med støtte fra British Council.
Aktuelt
«Melankoli»
Tirsdag 13. februar kl. 19.00, Universitetets Aula
Program
Antonio Vivaldi Konsert i g-moll, Rv156
AntonÍn Dvořák Notturno for strykere
Oliver Leith will o' wisp (skandinavisk premiere)
Caroline Shaw Plan & Elevation
Inger Hannisdal Løvsanger (urpremiere)
Ludwig van Beethoven Cavatina fra strykekvartett nr. 13, op. 130
Wojciech Kilar Orawa – symfonisk dikt