Foto: Ola Kjelbye

Øystein Sonstad er fra Stjørdal og fikk sin musikkutdanning på Stjørdal musikkskole og Trondheim Musikkskole. I tillegg til å spille i Kammerorkesteret, er Øystein medlem av Oslo Strykekvartett. Tidligere har han også spilt i Trondheimsolistene, Kringkastingsorkesteret og Diamantensemblet (København). Som frilansmusiker spiller han også mye kammermusikk og og er solist hos ulike ensembler, i de senere år mest i Danmark, der han er bosatt. 

​

Når begynte du å spille instrumentet ditt? Og hvorfor har du valgt det?

- Jeg begynte å spille cello som niåring, fordi celloen kom inn i stua (på min fars initiativ, tror jeg). Jeg var ikke veldig interessert, og hadde egentlig lyst til å bli pop/rock/jazz-gitarist. Det var først da jeg kom i Trondheimsmiljøet – anført av Kåre Opdahl – og møtte jevnaldrende, gode strykere, at interessen tok seg opp. 

​

​

Hva var din grunnleggende motivasjon for å bli musiker?

- Musikk fylte hele meg, hele tiden, så det var nok ingen andre muligheter, selv om jeg ikke var bevisst på det før jeg begynte å studere.

Har du hatt spesielle inspirasjonskilder på veien til å bli det du er nå?

- Inspirasjonskildene mine har vært mange. Musikkmiljøet i Trondheim med sine unge gode musikere, Kammermusikkurset på Sund anført av Chilingirian String Quartet, senere livet i Oslo Strykekvartett. Som arrangør og komponist: alle store komponister i alle sjangre, Brazz Brothers.

Hva er du mest opptatt av når du ikke spiller, har du en hobby?

- Jeg er teknisk interessert, er aktiv med computer på mange plan, men har mange andre interesser også, uten at jeg får dyrket dem. Ellers har jeg familie, barn, båt (en for meg meget usannsynlig interesse, men den har blitt større).

Favorittmusikk og komponister – hvorfor?

- Jeg er mest opptatt av klassisk musikk og jazz/fusjon, men har store favoritter i The Beatles og mange andre, kanskje hovedsakelig artister fra da jeg var liten/ung. Favorittkomponister er veldig mange etter hvert, men opp igjennom har det vært (og er fortsatt) Brahms, Sjostakovitsj, Britten, Bach, Beethoven (kvartettene mest), Sibelius osv. 

Når var ditt første prosjekt med DNK, og hvis du skulle trekke frem noen høydepunkter, hva er de?

- Jeg begynte i DNK ca. 1991, først med Iona Brown, senere veldig mange prosjekter med Terje Tønnesen og opp til nå, selv om jeg ikke er med så ofte for tiden pga. familie. Mange høydepunkter, men da jeg tidlig hadde 10 sekunder helt alene i 2. cellosolo i Verklärte Nacht i Royal Albert Hall uten at buen ristet av strengen – det var en god opplevelse!