Sara Övinge
Fiolin
«Det som fascinerer meg er å få lov til å gi slipp på meg selv,
å bli en del av noe som er større og annerledes. Jeg opplever at tiden står stille når jeg er på scenen. Det er magisk.»
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Sara Övinge tok Diplomeksamen i Oslo 2010, som den yngste noensinne, deretter var hun i London til 2012. Sara har blant annet vunnet prisen «Lytternes solist» i Sveriges største musikkonkurranse – Solistprisen. Hun vant også Ljunggrenska sin konkurranse for unge musikere, noe som førte til solistoppdrag med mange av de fremste symfoniorkester i Skandinavia. I 2014 ble hun ansatt som 2. konsertmester i Den Norske Opera & Ballett, men valgte å si opp jobben i 2016. Hun har siden da hovedsakelig jobbet som kammermusiker, solist og konsertmester. Hennes fokus har, ved siden av dette, vært å bygge opp musikalsk bredde gjennom samarbeid med produsenter, komponister, koreografer og artister utenfor den klassiske musikken.
​
Når begynte du å spille instrumentet ditt? Og hvorfor har du valgt det?
Da jeg var fire år spurte faren min om jeg hadde lyst å spille fiolin, jeg sa ja, og så ble det visst det jeg skulle holde på med resten av livet.
Hva var din grunnleggende motivasjon for å bli musiker?
Da jeg var liten syntes jeg det var fryktelig å måtte øve så masse, men det var alltid verdt det, siden jeg fikk lov til å stå på scenen og formidle noe som forundret både meg og publikum. Det har vært drivkraften min oppigjennom årene. Jeg har alltid tenkt at jeg egentlig kunne spilt hvilket instrument som helst, vært danser eller skuespiller. Det som fascinerer meg er å få lov til å gi slipp på meg selv, å bli en del av noe som er større og annerledes. Jeg opplever at tiden står stille når jeg er på scenen. Det er magisk.
​
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Har du hatt spesielle inspirasjonskilder på veien til å bli det du er nå?
For meg har musikken og fiolinen alltid vært en trygghet i livet. En verden som alltid venter på meg, uansett hva jeg går igjennom. Det er liksom terapi å gang på gang måtte møte seg selv gjennom musikken man spiller, alene og sammen med andre. Så vokser musikaliteten i takt med livserfaringen. Denne viten er min største inspirasjon.
Og så inspireres jeg veldig av alle typer mennesker som tør å gå sin egen vei, tøye grenser og gå ut av komfortsonen.
​
Hva er du mest opptatt av når du ikke spiller, har du en hobby?
Ellers i livet er jeg veldig glad i det vi på svensk kaller å “pyssla”. Lage ting, fikse på ting og pynte ting.
I en periode var jeg veldig opptatt av å bli identifisert som noe annet enn fiolinist. Så jeg jobbet først litt i barnehage, så i en hundebutikk og så har jeg vært danseinstruktør på SATS.
Favorittmusikk og komponister – hvorfor?
Jeg er veldig glad i nordisk musikk. Sibelius, Atterberg, Larsson. Det minner meg sånn om nordisk natur og det er et sted jeg føler meg veldig knyttet til. Sikkert fordi jeg løp så masse rundt i skogen da jeg vokste opp (aller mest når pappa sa det var på tide å øve!) Og så liker jeg alt som er minimaslistisk og melankolsk. Spesielt Glass.
Jeg har også blitt veldig glad i noe som overrasker meg litt, og det er sånn skikkelig samtidsmusikk. Rare lyder som er satt sammen og skaper noe ubeskrivelig og kanskje til og med stygt, men allikevel treffer deg i hjerteroten.
Er det noe vi kan få vite om deg som ikke så mange vet?
Noe ikke alle vet om meg er at jeg konkurrert i discodans og tok sølv i SM. Men det er lenge siden da. :-)
​
Foto: BÃ¥rd Gundersen