Marthe Husum
Bratsj
«Man må huske å leke! Det er lenge siden musikkhobbyen ble til alvor, og i prosessen kan man lett grave seg ned i detaljer og perfeksjonisme.»â€¯
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Marthe vendte tilbake til Norge i 2020 etter studier i Berlin, Boston og København og med det siste drøye år som 1. solobratsjist i Danmarks Radio Symfoniorkester. I tillegg til Det Norske Kammerorkester spiller hun i Ensemble Allegria. Ellers dukker hun opp i diverse symfoniorkestre med jevne mellomrom, der høydepunktet kanskje er de gangene hun får besøke Berlinerne. 
 
Hva var ditt første prosjekt med DNK, og hvis du skulle trekke frem noen høydepunkter, hva er de?
– Første prosjektet jeg var med på, var en turné til Tyskland, Polen og Østerrike med bl.a. Verklärte Nacht uten noter. En heftig start, men utrolig fett! Det mest minneverdige prosjektet er kanskje da orkesteret gikk i samarbeid med koreografene i Oorkaan og lagde en barneforestilling, Skyggespill med Schönbergs Verklärte Nacht, kostymer, koreografi – og igjen uten noter. Det er desidert det villeste prosjektet jeg har vært med på. Utfordrende på mange måter!
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Når begynte du å spille instrumentet ditt? Og hvorfor har du valgt det?
– Grunnen til at jeg startet å spille var rett og slett tilfeldigheter, for jeg vokste opp på gård med skogen som lekeplass. Men min mor sang i kor og hørte fra en av de andre damene at strykeinstrumenter var vanvittig vakkert. Det min mor ikke visste, var at damen i koret var mor til de mest talentfulle barna i området, og at det ville ta årevis før min søster og jeg klarte å spille bare litt rent. Men hardt arbeid og viljestyrke førte meg langsomt fremover, og plutselig ser man seg selv stå i en karriere som profesjonell musiker. Det hadde jeg ikke trodd om noen fortalte meg det da jeg gikk etter plantemaskinen eller tråkket poteter som ung! Ikke engang min lærer da jeg var femten år trodde at jeg hadde det i meg og var skeptisk da jeg fortalte at jeg ville søke talentprogrammet på Norges musikkhøgskole. Men jeg hadde nettopp fått Eventyrsuiten av Brustad i lekse, med en cd med Terje Tønnesen og Lars Anders Tomter og hadde blitt helt hekta! Jeg spilte siste sats ‘Trollkvenna’ på timen, og det overbeviste henne om at jeg hadde en mulighet. På NMH møtte jeg bratsjisten Morten Carlsen og skiftet kurs og tok endelig valget om å bli bratsjist. Jeg har omtrent ikke tatt i fiolinen siden og har i tillegg kjøpt en uvanlig stor bratsj. Det føles godt!
Har du en hobby, Marthe?
– Noe av det vanskeligste i musikkstudiene var nettopp det at man mistet sin hobby. Jeg husker tidlig i bachelor at jeg desperat begynte å tegne med kull, male, starte syklubb, begynte å jogge regelmessig etc. for å finne andre ting å drive med. Det ble ikke så mye kunst ut av det, men jeg har faktisk klart å komme meg igjennom noen halvmaraton. Det er jeg ganske stolt av.
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Marthes
favorittmusikk
Kaizers Orchetra: Resistansen 
Parov Stelar: The Sun 
Strauss: Alpesymfoni 
Mahler: Symfoni nr. 9, Adagio 
Brustad: Eventyrsuite 
Brustad: Capricci 
Wagner: Tristan og Isolde, Vorspiel 
Strauss: Metamorfosene 
Mathias Eick: Williamsburg 
Ella Fitzgerald: I get a kick out of you