Kenneth Ryland
Kontrabass
«Jeg får den største inspirasjonen fra alle fantastiske musikerkolleger jeg er så heldig å få spille sammen med!»
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Kenneth vokste opp i Arna utenfor Bergen i en svært musikalsk familie og ble tidlig smittet av musikkgleden han var omgitt av.
– Jeg hadde en far som var musiker (solotrombonist i Bergen Filharmoniske Orkester) og har alltid hørt mye på musikk. Jeg spilte først trombone i skolekorps, og på ungdomsskolen ble det litt gitar og el-bass. Etter noen el-basstimer hos tidligere kollega Erling Sunnarvik, introduserte han meg for kontrabassen. Slik startet det hele da jeg var 15 år gammel.
Kenneth studerte siden ved Norges musikkhøgskole med Knut Guettler som lærer. Til daglig er han også solobassist i Oslo-Filharmonien, og spiller også gjerne mye kammermusikk. På veien har han hatt flere inspirasjonskilder.
​
– Jeg har latt meg inspirere av forskjellige bassister og andre musikere gjennom studietiden, men man blir ogsåinspirert av å merke fremgang på instrumentet man selv spiller. Så har man drømmer og mål som kan gi inspirasjon til å øve ekstra. Nå får jeg den største inspirasjonen fra alle fantastiske musikerkolleger jeg er så heldig å få spille sammen med!
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Favorittmusikk og komponister – hvorfor?
– Jeg liker veldig mye forskjellig musikk. Mange stilarter fenger, når det er bra skrevet og ikke minst bra fremført. Alt fra Zappa og jazz til klassisk. Et par store favoritt-komponister innen klassisk er Schubert og Brahms.
Kenneth har vært medlem av Kammerorkesteret siden 1992 og av mange store opplevelser han har vært med på i orkesteret, trekker han frem noen høydepunkter.
– Mitt første prosjekt med DNK var en Englands-turné med Iona Brown som leder. Husker jeg var fryktelig nervøs lenge før prøvene skulle starte. Høydepunkter i orkesteret for meg er mange: flotte turnéer til USA, Østen og Europa. 'Utenat-prosjektene' med Verklärte Nacht, Sjostakovitsj’ Kammersymfoni og 'Gates of Hell’- prosjektet med levende statuer og Strauss’ Metamorfoser.
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Han har også andre sider som ikke så mange vet.
– Jeg spiller innimellom rock i bandet Bifilharmonikerne sammen med kollegaer fra Oslo-Filharmonien og har sunget ’So Lonely’ av The Police for mange kulturpersonligheter i Oslo, inkludert Norges kulturminister rundt år 2000.»
Han spiller på en Hieronimus II Amati fra 1680, stilt til disposisjon av Dextra Musica (Sparebankstiftelsen).
Når Kenneth ikke driver med musikk, er jakt og hund viktigste stikkord.
– Jakt og hund har vært en stor hobby i mange år. I det siste har det blitt mindre av det, men er stadig på tur i skog og mark!