Innsikt
Richard Strauss'
«Metamorphosen»
Om noen skulle være i tvil: I europeisk kultur er metamorfoser først og fremst assosiert med
begreper som forvandling, omskaping, transformasjon, slik det er brukt av den romerske dikteren Ovid i hans poetiske verk med basis i historier fra gresk mytologi så vel som fra latinsk folklore. Og det er nettopp forandringsaspektet Richard Strauss griper fatt i når han som gammel mann i den andre verdenskrigs sluttfase står der med den gamle mesters tilbakeskuende visjon på sin egen verden; en verden som nå fortoner seg som en rykende ruinhaug – i overført og absolutt forstand – hans egen verden med røttene i det klassiske Tyskland. Men nettopp denne følelsen av den tapte fortiden, forgjengelighetens allmakt, kunne også danne grunnlag og inspirere til stor kunst.
Dette var den største katastrofen jeg har opplevd og for dette finnes det ikke noen trøst, og i min alder, heller ikke noe håp...
- Richard Strauss til sin biograf Willi Schuh
Etter bombingen av München-operaen, stedet for mange av Strauss' operatriumfer.
Strauss gjorde verket unna på en måned, fra 13. mars til 12. april 1945 mens virkelighetens Götterdämmerung – gudenes undergang – driver inn over fedrelandet. Strauss siterer direkte fra Beethovens Eroica-symfoni i Metamorfosenes siste takter, helt originaltro notert klinger Marcia Funebre-temaet i partituret med komponistens egen innskrift: In Memoriam. En annen av fortidens tyske kjemper i musikkens verden, Richard Wagner, dukker også utilslørt frem i et helt integrert, komplett uttrykk.
Verket er ganske enestående i hele vår musikalske arv der 23 strykere (10 fioliner, 5 bratsjer,5 celli og 3 kontrabasser) med hver sin stemme bygger et eneste langt spenn av fortettet atmosfære og gir et nærmest forklaret totalinntrykk.
I forstudiene til Metamorfosene siterer Strauss direkte selve giganten i tysk åndsliv, Goethe, med et drøyt dusin linjer fra diktsamlingen Zahme Xenien (fromme / fredelige epigrammer).
Essensen av disse linjene er at ingen forstår hva som egentlig hender i verden, men at menneskets oppgave like fullt er å te seg med forstand. Om den åttiårige komponisten med de strålende programmatiske tonediktene fra sin ungdom skulle formidle et budskap gjennom musikken, måtte det være dette.
LES MER OM KONSERTEN
