Om kveldens program
Andrea Tarrodi
Paradisfåglar
Andrea Tarrodi er en av Sveriges ledende komponister. Musikken hennes er ofte inspirert av naturen og forsøker å ‘forbinde musikk med bilder og farger’. Flere av Tarrodis verk er blitt fremført på verdens største scener som London Barbican Centre, Royal Albert Hall og i Berlinfilharmonien og Wiens Musikverein.
Tarrodi sier at komposisjonsstilen hennes vanligvis begynner med en ikke-musikalsk idé som bygges opp til ‘et slags kart med farger og symboler som bestemmer stykkets form’. Til Paradisfåglar – som ble skrevet for Västerås Sinfonietta og Musica Vitae høsten 2008 – fikk hun inspirasjon fra en Planet Earth-film fra BBCs naturhistoriske serie ‘om de merkelige og vakre paradisfuglene. De mange forskjellige fargene, lydene, måten de flyr og synger på …’ Fuglesang gjennomtrenger verket og danner hele midtpartiet, mens de musikalske dønningene som omslutter dem tar lytterne med på en reise inn i naturens skjønnhet og poesi.
Dmitrij Sjostakovitsj
Andante fra klaverkonsert nr. 2 i F-dur, op. 102
Dmitrij Sjostakovitsj slo gjennom som komponist med sin første symfoni i 1926, som også var hans eksamensverk ved Konservatoriet i Petrograd. I de påfølgende årene fortsatte karrieren å ta av både internasjonalt og hjemme i Sovjetunionen, men suksessen skulle ble brått brutt i 1936, da hans opera Lady Macbeth fra Mtsensk ble offisielt kritisert av kommunistavisen Pravda, med støtte fra Stalin. Det ble begynnelsen på et farefullt liv for Sjostakovitsj som til tider kulminerte i intens frykt for eget liv, og det skulle sette dype spor hos komponisten. Etter Stalins død i 1953 og den påfølgende politiske opptiningen, ble situasjonen imidlertid gradvis bedre.
Klaverkonsert nr. 2 fra 1957 er lysere til sinns enn det Sjostakovitsj tidligere skrev, ikke uten grunn. Verket var en bursdagsgave til hans sønn, Maxim, en begavet pianist som senere skulle etablere seg som en anerkjent dirigent. Maxim urfremførte den som en del av sin eksamenskonsert ved konservatoriet i Moskva.
Til tross for at Sjostakovitsj selv bemerket at konserten «ikke hadde noen kunstnerisk verdi», ble den en publikumssuksess og har siden blitt spilt jevnlig i konsertsalen. I kveld spilles andresatsen for harmonium og strykere i arrangement av Øystein Sonstad.
Edvard Grieg
Våren fra To elegiske melodier op. 34, nr. 2
Våren 1880 slo Grieg seg ned i Bergen, der han samme høst ble kapellmester i Musikkselskabet Harmonien, en stilling han hadde i to år. Under dette bergensoppholdet ble han for alvor fanget av Aasmund Olavsson Vinjes nynorske poesi. Som nasjonalromantisk komponist er det ikke overraskende at Grieg fant et kreativt utgangspunkt i sin landsmann. Det nynorske språket er velegnet for musikalsk behandling, det er et både djervt og rytmisk markant språk, samtidig som det er syngende og klangrikt.
På en bølge av inspirasjon komponerte Grieg i løpet av noen dager ‘Tolv melodier til dikt av A. O. Vinje’, som er noen av høydepunktene i hans romansekunst. Griegs utpregede lyriske melodievne gjorde at mange av hans komposisjoner egnet seg godt for transkripsjoner til andre instrumenter, og flere av hans sanger kunne finne veien over i andre større eller mindre besetninger. Høsten 1880 arrangerte Grieg to av sine Vinje-sanger for strykeorkester som To elegiske melodier, opus 34: Den Særde – med tittelen Hjertesår – og Våren, verker som under hans mange konsertturneer erobret et stort publikum, og som også i vår tid hører til hans mest spilte komposisjoner.
Antonio Vivaldi
De fire årstider, op. 8
Våren: konsert i E-dur
-
Allegro
-
Largo e pianissimo sempre
3. Danza Pastorale – Allegro
Sommeren: konsert i g-moll
-
Allegro non molto
-
Adagio
3. Presto – Tempo impettuoso d’Estate
Høsten: konsert i F-dur
-
Allegro – Ballo e Canto di Villanelli
-
Adagio molto – Ulbriachi dormienti
-
Allegro – La caccia
Vinteren: konsert i f-moll
-
Allegro non molto
-
Largo
-
Allegro
Antonio Vivaldi er i dag en av de mest spilte komponister overhodet. Og innenfor Vivaldis enorme produksjon er det særlig konsertene kjent under navnet De fire årstider som har banet vei for hans popularitet. Vivaldi var født i Venezia og ble ordinert som prest i 1703. Det var imidlertid som musikklærer ved en skole for foreldreløse piker at han tilbrakte mesteparten av sitt yrkesliv. Han ble etter hvert berømt også utenfor sin hjemby, både for sine operaer og som instrumentalkomponist, og var dessuten en av sin tids fremste fiolinvirtuoser.
De fire årstider er en del av Vivaldis op. 8, «Il cimento dell’armonia e dell’invenzione» (Prøve på harmoni og oppfinnsomhet), en samling av tolv konserter, utgitt i 1725. Etter tidens mote skildrer han her naturen i musikk. I motsetning til for eksempel romantikkens programmusikk følger Vivaldi den hevdvunne konsertformen. De rent beskrivende elementer er derfor mest fremtredende i solistpartiene. Hver av konsertene innledes i den trykte utgaven med en sonett, trolig skrevet av komponisten selv. Disse versene må ses som en programforklaring fra komponisten, som nesten realistisk skildrer stemninger og situasjoner.