Johanne Haugland
Fiolin
«Det er først og fremst min store kjærlighet til klassisk musikk som har trumfet vanskelige timer på øverommet, eller for den saks skyld gjennom oppvekst og studieår når man ofte stiller spørsmål til sin egen identitet.»
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Johanne er født og oppvokst i Bergen og begynte tidlig å spille fiolin med Suzuki-metoden hos Britta Skärby Vindenes. Hun var senere elev hos Per Gisle Haagenrud og Alf-Richard Kraggerud før hun begynte å studere på Barratt Due musikkinstitutt med Stephan Barratt-Due. Johanne avsluttet våren 2020 masterstudiet ved Norges musikkhøgskole der hun var elev av Peter Herresthal.
​
- Jeg er spent på hvordan musikerlivet kommer til å utvikle seg nå som jeg er ferdig med å studere, og gleder meg utrolig mye til å få ta del i Musikerkollektivet og være med på nyskapende, utfordrende og fantastiske prosjekter.
Foto: BÃ¥rd Gundersen
Når begynte du å spille instrumentet ditt? Og hvorfor har du valgt det?
– Annbjørg Liens album, Prisme, kom i hus da jeg var 3 år gammel. Jeg husker fortsatt hvordan jeg ble betatt av den svingende musikken og spesielt hvor fascinert jeg ble av trillene som kom ut av hardingfela. Jeg måtte mase på mine foreldre for å få lov til å begynne å spille selv, men til 4-årsdagen fikk jeg en liten fiolin. Det var kanskje vanskelig å få tak i en så liten hardingfele, men det ble altså den klassiske musikken som gjaldt fra og med da. Jeg kan dessverre fortsatt ikke spille hardingfele, men det er noe jeg virkelig har lyst å lære meg.
Hva var din grunnleggende motivasjon for å bli musiker?
– Jeg elsker mange former for musikk, men den klassiske musikken har alltid hatt en evne til å treffe meg på en helt spesiell måte. Denne musikken har blitt komponert over flere århundrer, men det at både det menneskelige og spirituelle ved den kan prege oss som lever i nåtiden såpass mye, synes jeg er fantastisk.
Har du hatt spesielle inspirasjonskilder på veien?
– De viktigste inspirasjonskildene for meg har vært dem jeg har omgitt meg med. Man møter så mange fantastiske og unike mennesker på veien til å bli musiker, og jeg mener man kan lære noe nytt av absolutt alle. Hvis jeg hele tiden blir pushet til å sette spørsmålstegn ved mine egne oppfatninger og synspunkter, kan det aldri bli kjedelig! I DNK har det vært en stor ære å få spille under ledelse av Terje Tønnesen. Han holder på en drivkraft og egenart som jeg ikke har opplevd maken til, og den fargelegger tilværelsen som musiker enda mer.
​
Hva var ditt første prosjekt med DNK, og hvis du skulle trekke frem noen høydepunkter, hva er de?
– Mitt første prosjekt med DNK var Risør Kammermusikkfest i 2016. Jeg hadde lenge drømt om å få være med i orkesteret, og jeg var så utrolig nervøs og spent før festivalen! Det var en helt fantastisk opplevelse, og jeg gikk rundt i lykkerus hele uken. I ettertid har jeg fått være med på så mange spennende og utfordrende prosjekter. Det som stikker seg aller mest ut, er de gangene vi har fremført Schönbergs Verklärte Nacht og Sjostakovitsj’ Kammersymfoni uten noter. Det er en utrolig opplevelse å gå gjennom disse prosessene som et team, der vi har kommet nærmere hverandre både musikalsk og menneskelig.
Favorittmusikk og komponister – hvorfor?
– Det er vanskelig å trekke frem kun noen få komponister, men jeg blir aldri lei av liedene til Schubert, Strauss sine symfoniske dikt og sanger, Mozarts pianokonserter og Beethovens symfonier.
​
Har du noen hobbyer, Johanne?
– Jeg er veldig glad i å lage mat, gå tur i skogen, og ellers nyte de små øyeblikkene. Og så er jeg veldig interessert i historie.
Er det noe vi kan få vite om deg som ikke så mange vet?
– Hvis jeg ikke hadde spilt fiolin, ville jeg mest sannsynlig blitt arkeolog!
Foto: BÃ¥rd Gundersen