Sonetter som inspirerte De fire årstider av Vivaldi

En reise gjennom naturens skiftende stemninger

​

Antonio Vivaldis De fire årstider trenger ingen introduksjon; den hører til blant de mest kjente og kjære verkene i musikkhistorien. De fire fiolinkonsertene bobler over av fantasi og fortellerglede, og så krever de virtuos dyktighet for å brette ut det hele og gi lyd til alt fra fuglekvitter, tordenvær, bjeffende gjeterhunder og isnende vind.

Verket, som består av fire korte tresatsige konserter for solofiolin, strykeorkester og cembalo, ble komponert i 1723. Det ble utgitt to år senere som en del av komponistens op. 8, «Il cimento dell’armonia e dell’invenzione» (Prøve på harmoni og oppfinnsomhet), en samling av tolv konserter.

Det sies at Vivaldi ble inspirert av sin venn, billedkunstneren Marco Riccis malerier om årstidene, til å skrive disse fiolinkonsertene. De blir betraktet som et tidlig eksempel på såkalt programmusikk. Det innebar at Vivaldi innleder hver av de fire konsertene med en sonett og lar musikken formidle ulike stemninger og situasjoner i årstidene på grunnlag av dette. Selv om det er usikkert om Vivaldi selv forfattet sonettene, er det klart at han hadde en dypt forankret visjon om å forene poesi og musikk på en måte som aldri før hadde blitt utforsket og dermed forsterke musikkens betydning.  

Norske oversettelser av de fire sonettene kan du lese under, og de er klar veiledning for hvordan musikken kan høres. Du bestemmer selvsagt selv om du vil danne deg dine egne inntrykk, eller om du vil bruke sonettene som guide. Begge alternativene gir forlokkende, morsomme lytteopplevelser.