Noen somre tidlig på 70-tallet samlet Bjarne Fiskum unge musikere i Harran i Trøndelag for å musisere og konsertere. Disse samlingene kulminerte sommeren
1975 med konsert i Oslo under navnet Det Norske Kammerorkester. Initiativet døde hen, men to år senere møttes Kristina Kiss, Helge Stang Aas, Arild Solum og August Albertsen for å gjenopplive orkesteret. Undertegnede, som studerte i Sveits på den tiden, ble spurt om å bli dets kunstneriske leder. Orkesteret var tenkt som et alternativ til det etablerte musikklivet, et alternativ hvor unge musikere kunne spille sammen på høyt nivå uten dirigent.
Høsten 1977 øvde vi inn vårt debut-program: Händel: Concerto Grosso op. 6 nr. 7, Eivind Solås: Skogens Øyne (uroppføring), Vivaldi: De fire årstider og Bartók: Divertimento for strykere – et program på godt og vel 2,5 timers spilletid som vi brukte 100(!) timer på å forberede. Det ble en suksess. Og så vidt jeg kan huske, skrev Reimar Riefling begeistret i VG: Festival Strings i Oslo!
