Meny

Vi lever i en tid der det som virker fast, raskt kan forskyves. Der sterke ledere samler håp og forventninger, men også kan vise en annen side når makten først er på plass.

​

Slik var det også i Europa rundt Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Ideer om frihet og fornyelse stod sterkt, men ble satt på prøve i møte med makt og ambisjon. Beethoven så i Napoleon Bonaparte et symbol på noe nytt – før han tok avstand da idealene slo sprekker.

​

Med Mozarts symfoni nr. 39 er vi ved et punkt der den klassiske symfonien virkelig sitter. Formen, strukturen og orkesterklangen oppleves samlet og naturlig.

​

Hos Beethoven er mye av det samme fortsatt til stede, men noe er i ferd med å endre seg. Musikken har mer kraft, større kontraster og en energi som presser fremover.

​

Begge verkene er skrevet i en tid der mye er i bevegelse. Det er musikk som bærer med seg både det som er på plass – og det som er i ferd med å bli noe annet. Slik kan den også oppleves i dag.

​

Bli med på en kveld der dette spennet blir tydelig, når våre musikere sammen med Arvid Engegård går inn i kjernerepertoaret fra den wienerklassiske gullalderen.

Hør smakebiter