Mendelssohn, Stravinskij og musikkens møte med billedkunst
François Leleuxs internasjonale anseelse som oboist er velkjent, men i de siste tyve årene har han også fått et betydelig omdømme som dirigent. Nå er han sterkt etterspurt på podiet, både med og uten obo i hånden.
I løpet av de seneste årene har Leleux og DNK utviklet et nært forhold; han var orkesterets gjestedirigent i 2015, og i flere samarbeidsprogram var han solist og dirigent.
12. november kommer han tilbake til Oslo for å dirigere et symfonisk program der Mendelssohns musikk står i sentrum. Vi har snakket med ham for å høre litt om konserten han snart skal ha med oss.
I den kommende konserten vil du både spille obo og dirigere – noe du har gjort stadig mer av de senere årene. De fleste i vårt publikum vil kjenne deg som oboist, kan du fortelle oss noe om ‘Francois Leleux, dirigenten’?
- Siden jeg debuterte som solist, har jeg blitt oppmuntret av flere dirigenter til også å dirigere. Jeg har alltid beundret Lorin Maazel og særlig Mariss Jansons, og jeg ønsker å forme musikk, ikke bare med oboen, men med orkesteret – som jo også er et instrument.
Mendelssohn står i sentrum i denne konserten. Hva er det med hans musikk som fortsatt trollbinder publikum?
- Mendelssohn er uforlignelig i måten han skaper musikk på; han forener følsomhet og virtuositet på en genial måte. For meg er musikken hans selve Ungdomskilden!
Du har satt Mendelssohn sammen med Stravinskij og hans Pulcinella-suite. Hva er felles for denne musikken?
- Italia er et svært inspirerende land. Stravinskijs Pulcinella-suite er basert på musikken til den italienske komponisten Giovanni Pergolesi, og handler om helten i commedia-del-arte-tradisjonen. Dette gir en perfekt overgang til ‘Den italienske symfonien’ som vi fremfører i denne konserten.
Til åpningsverket, konsertouverturen Hebridene, skal du samarbeide med den billedkunstneren Karin Køltzow. Kan du fortelle oss litt mer om bakgrunnen for dette samarbeidet?
Jeg er veldig glad for å ha møtt Karin – jeg er en stor beundrer av arbeidet hennes. Under prøvene med Kammerorkesteret brukte Karin mye tid på å visualisere musikken; hånden hennes tolker direkte den musikalske energien. Jeg er svært takknemlig både overfor Karin og orkesteret som gjorde det mulig å kombinere disse to kunstformene. Og Hebridene er et perfekt verk når man vil fremheve det billedlige uttrykket i musikken.
Og hvordan ser du for deg at dette vil utvide opplevelsen for vårt publikum?
Disse to kunstformene sammen gir en ny og annerledes dimensjon: En berikelse og en mulighet til å utforske det klassiske repertoaret, sett på en ny måte!
Les mer om konserten:
Tirsdag 12. november kl. 19, Universitetets aula
Mendelssohn: Hebridene konsertouverture, op. 26
Stravinskij: Pulcinella Suite
Mendelssohn: Sanger uten ord arrangert for obo og strykere
Mendelssohn: Symfoni nr. 4 'Den Italienske' i A-dur, op. 90
Billetter finner du HER