Arvid Engegård - En musikkens fanatiker
Arvid Engegårds karriere har vært alt annet enn konvensjonell. I en alder av 55 år, høster han stor anerkjennelse for de mange talentene og lidenskapene han har kultivert gjennom hele sin musikalske karriere. Han er kunstnerisk leder for Lofoten Internasjonale Kammermusikkfest som han, sammen med daglig leder Knut Kirkesæther, startet sommeren 2004 og utviklet til Nord-Norges musikalske eventyr. Som musiker har han en eksepsjonell allsidighet, med et intenst behov for å nå inn til den helt innerste kjernen i musikken han spiller. Han opptrer både som solist og kammermusiker, i tillegg til at han har en strålende karriere som dirigent, spesielt kjent for sin tilnærming til så vel wienerklassismen som nyere norsk musikk. Som vår kunstneriske leder gjennom hele 2019, vil han ta med seg alle disse tre rollene.
Så, hvordan startet alt dette? ‘Da min far kom hjem med meg fra fødestuen og la meg på sofaen, skal han ha sagt: Dette skal bli en fiolinist! Familietradisjonen var at mannfolk spilte fele og hoppet på ski. Med splitter ny musikkskole i Bodø og et yrende amatørmusikkmiljø, fikk jeg en fantastisk musikkbarndom. Fra mange storartede lærere lærte jeg en slags ‘fanatisme’. Som ganske ung spilte jeg ofte til dans hele natta.’
Denne ‘fanatismen’, kombinert med et usedvanlig talent og en dyp innsikt, er noe som fortsatt gnistrer i Engegårds musikk. Kanskje var det dette som fanget oppmerksomheten til hans senere lærer, den legendariske fiolinisten og dirigenten Sándor Végh. ‘Etter vel et års studieopphold i USA, tenkte jeg at det var på tide å komme seg vekk. Hos Sándor Végh hørte jeg noe som minnet meg om mine musikkopplevelser i Nord-Norge og det jeg hadde lært av min lærer i Trondheim, Reidar Knudsen, noe jeg senere skulle erfare var ‘europeisk tradisjon’, kontra amerikansk eller russisk. Jeg dro til Sándor Végh, og da han senere inviterte meg til å være konsertmester og leder for Camerata Salzburg, ble nok dette det viktigste som har skjedd i mitt musikerliv. Jeg føler at jeg fortsatt fordøyer denne opplevelsen.’
I vår Nyttårskonsert dirigerer Engegård et program som består av musikk fra det store, livlige og samtidig nostalgiske repertoaret fra wienermusikken. ‘Vi ønsket å ha musikk fra Wien, fra den tiden da musikk var alt. Mozart, Schubert og Straussene. De hadde noe til felles, waltzer!’ Og ja visst, vals skal det bli, og litt polka!
Etter at Arvid i 1999 begynte å dirigere, har denne delen av hans karriere utviklet seg raskt, og han har gjestet ledende orkestre som Oslo-Filharmonien og Mozarteum Salzburg. Så, hva er god dirigering for ham? Er det viktig å la ens egen personlighet komme gjennom? Eller er det viktigere å la musikken snakke? ‘Jeg ønsker alltid, så langt som mulig, å forstå hva komponisten har ønsket å uttrykke. Neste steg er å gjøre det til sitt eget. Gjenskapelse og reinkarnasjon, som Végh ofte understreket.’ Det samme prinsippet gjelder for alt han gjør, uansett hvilken rolle han spiller, sier Engegård.
Hans kjærlighet til kammermusikk er velkjent, noe ikke minst den kritikerroste Engegårdkvartetten – som han selv har startet og ledet – er et uttrykk for. ‘I dag bombarderes vi av lett underholdning, men kammermusikk er ofte det stikk motsatte. Intense, nære og personlige opplevelser som kan forandre livet for mange. Et lite kammer, få musikere, intim atmosfære. Dette trenger vi alle.’
12. mars 2019 inviterer han til en kammerkonsert med to bautaer blant verk for klaverkvintetter: Klaverkvintett av Brahms og Schuberts Forelle-kvintett. Han har med seg et knippe av våre strykere og pianist Nils Anders Mortensen. Engegård og Mortensen har vært musikalsk fortrolige gjennom et nært samarbeid i de siste årene, med blant annet Schumanns fiolinsonater utgitt av Lawo.
Disse to kammerverkene har vært på Engegårds repertoar så lenge han kan huske, og han har fremført dem regelmessig i de siste førti årene. Begge disse ungdomsverkene av romantikkens mestere er kjent for sin heftige lidenskap og intensitet. Og når vi snakker om intensitet; hvordan får man et ‘gammelt’ repertoar til å lyde like friskt og ungt som før? ‘Jeg pleier å være nøye med tidspunktet for den første kontakten med et nytt verk. Vente til det rette øyeblikket. Man må være klar for ‘forelskelse ved første blikk’. Etter dette blir det mye hardt arbeid med analyser og øving. Så gjelder det å vekke instinktene igjen. Når konserten kommer, burde det føles som første gang. Når man har anledning til å spille et verk flere ganger på konsert, kan det komme en ny dimensjon inn i bildet.’
Arvid Engegård kan du oppleve i følgende konserter:
Wienersk nyttår Søndag 6. og tirsdag 8. januar Universitetets aula
Mozart: Overtyre til Figaros bryllup
Schubert: Symfoni nr. 8 ‘Den ufullendte’
Musikk av Johann & Josef Strauss
Tirsdag 5. mars Universitetets aula
Schubert: Klaverkvintett i A-dur, D.667 ‘Forelle-kvintetten’ Brahms: Klaverkvintett i f-moll, op. 34
Foto: Øivind Arvola