Galskap i musikken
Fra barokkens sanger til tango og kabaretviser fra teatermusikkens verden
Mad Songs fra den engelske restaurasjonen
​
Musikken som britiske komponister på 1700-tallet bidro med var blant annet sanger, ouverturer, orkesterdanser og scenemusikk, som alle skulle spille en viktig rolle i utviklingen av den mest livlige perioden i engelsk musikkteater. En sjanger, som fikk en spesiell popularitet på den tiden, var mad songs, der en kvinnelig karakter gir stemme til galskapen som resultat av tapt kjærlighet. Galskapens musikalske språk i mad songs kjennetegnes av voldsomme følelsesutbrudd, tempoendringer og stemningsskifter, og dette ga datidens sangere rikelige anledninger til å vise sine dramatiske ferdigheter.
Bedlam var kallenavnet på Londons Bethlehem Royal Hospital, opprinnelig en religiøs institusjon, grunnlagt i 1247, ment som sykehus for fattige. På ett eller annet tidspunkt begynte man å behandle mentalt syke pasienter, og i det 17. århundre hadde Bedlam blitt selve bildet på et sinnsykeasyl. Fascinasjonen for ‘de gale’ vokste enormt på denne tiden, og det ble et populært tidsfordriv å besøke Bedlam for underholdningens skyld. For en penny kunne man få adgang til Bedlams dystre korridorer og til og med direkte kontakt med pasientene.
Komponistene utnyttet populariteten som lå i å forlyste seg med besøk på galehuset, noe som også ga dem anledning til å teste ut nye og mer dristige former å komponere på. De barokke sangene som spilles på konserten 11. oktober er eksempler på dette.
Berlins kabaretscene og galskapen i det mørke menneskesinnet
I de ydmykende etterdønningene av første verdenskrig, var tiden inne for et kulturopprør i Tyskland. Innen kunstmusikkfeltet blomstret den såkalte Andre Wienerskole med komponister som Schönberg, Berg og Webern, mens Berlin var vitne til revolusjonerende produksjoner på Kroll-operaen under Otto Klemperers musikalske ledelse, og i det tyske kabaretmiljøet samarbeidet Kurt Weill og Bertolt Brecht. På den internasjonale scenen omfavnet man blant annet amerikansk jazz med danser som foxtrot, shimmy og charleston – alt samlet under begrepet ‘De glade tyveårene’ (The Roaring Twenties), en vill tid, der en av de mest populære kabaretklubbene, Schall und Rauch, førte an.
Blant de viktigste komponistene innen kabaretmiljøet i Berlin var Friedrich Holländer og Mischa Spoliansky. Under Weimarrepublikken ble sangene deres et effektivt verktøy for satire og samfunnskritikk, og noen av disse sangene får du oppleve på tirsdagens konsert.
Musikkteater av Weill og Brecht
​
Kurt Weill var en en viktig komponist i Weimartidens Tyskland. Han skapte nye former for musikkteater som vakte stor oppmerksomhet i Tyskland, senere også internasjonalt.
Hans tidligere arbeid var influert av Gustav Mahler, Igor Stravinsky og Arnold Schönberg, men også hans lærer, Ferruccio Busoni, fikk stor betydning for Weills musikk. Weill gikk etter hvert over til å skrive musikkdramatiske verk, og innledet et samarbeid med den tyske dramatikeren Bertolt Brecht (1898-1956). Dette samarbeidet resulterte i noen av mellomkrigstidens mest samfunnskritiske og satiriske musikkdramaer.
Weill og Brechts felles gjennombrudd kom i 1928 med deres bearbeidelse av John Grays Tiggeroperaen fra 1728, hos dem kalt Tolvskillingsoperaen (Dreigroschenoper), som ble en stor suksess. Forestillingen inneholdt satiriske og aktuelle referanser til livet i Tyskland på 1920-tallet, men var iscenesatt i London på 1700-tallet. Gjennom den briljante orkestreringen av musikken udødeliggjorde Weill samfunnets undergangsfølelse med burlesk lekenhet.
Brecht var alltid opptatt av å kommentere tida han levde i, og Tolvskillingsoperaen var ment som en kritikk av kapitalismen. Her skildres de fattigste av de fattige og deres korrumperte verden der alt mellommenneskelig er blitt til ulike former for transaksjoner i en alles kamp mot alle: Enten blir man utnyttet, eller så utnytter man. Fra Tolvskillingsoperaen fremfører vi Sangen om Sjørøver-Jenny og Balladen om Mack med kniven, med Tora Augestad som sangsolist.
Galskap i lidenskapen fra tangoens verden
​
Lengsel, smerte, tapt kjærlighet og nostalgi er sentrale elementer i tangouttrykket som opprinnelig ble unnfanget blant arbeiderklassen i Argentina, og de gjenspeiler en dramatisk endring i det argentinske samfunnet på slutten av det nittende århundre, der kvinner begynte å få mer selvstendighet og frihet til selv å velge partner. Med sine tangotekster satte låtskriverne ord på menns emosjonelle tilstand – tapt kjærlighet ble et slags felles uttrykk for hjelpeløsheten de følte. Tangorepertoaret denne kvelden er hentet fra en rekke komponister som har høstet stor anerkjennelse internasjonalt og etablert tango som en fleksibel musikalsk genre, deriblant den nye tangoens far, Astor Piazzolla.
​
​
Galskap
Tirsdag 11. oktober kl. 19.00 / Universitetets Aula
​
Iannis Xenakis / H. I. Biber Entrata
Henry Purcell Bess of Bedlam
John Eccles Restless in thought
Georg Philipp Telemann Don Quijote Suite
Ukjent Tom o' Bedlam
H. I. F. Biber Battalia á 10
Kurt Weill Sjørøver-Jenny / Mackie Messer fra Tolvskillingsoperaen
Friedrich Holländer Münchausen
Mischa Spolidansky Alles Schwindel
Astor Piazzolla Oblivion
Alfredo Rubin Regin
José Dames Nada