top of page

Meny

George-Enesco_edited_edited.jpg

Fem ting du – kanskje –
ikke visste om Enescus oktett

George Enescu var en musikalsk kjempe: en av de mest betydningsfulle komponistene fra det 20. århundret, en anerkjent fiolinist, dirigent og pedagog. Blant hans elever var den berømte fiolinisten Yehudi Menuhin, som betraktet Enescu som en av sine største mentorer. Hans omfattende verkliste inkluderer symfonier, kammermusikk og operaer, som ofte integrerer rumensk folkemusikk inn i en senromantisk stil. Et slikt verk er oktetten, som fortsatt vekker beundring blant musikkelskere, både for sin skjønnhet og virtuositet. Her er fem ting du kanskje ikke visste om oktetten.

1. En bemerkelsesverdig ung komponist

George Enescu var bare 19 år gammel da han fullførte oktetten i 1900. Det tidligere vidunderbarnet hadde på dette tidspunktet gått på konservatoriet i seks år, og på tross av sin unge alder, hadde Enescu allerede utviklet en dyp forståelse for musikkens intrikate språk. Oktetten vitner om en forbløffende modenhet og evne til å utvide grensene for kammermusikkens form og uttrykk. Det er ikke uten grunn at den legendariske cellisten Pablo Casals omtalte Enescu som «det største musikalske fenomenet siden Mozart».

 

2. Komponeringen av oktetten var en kamp for Enescu

Strykeoktetten representerer Enescus første store verk, bestående av fire satser, hver så omfattende at de syntes å kunne «bryte i to når som helst». I sine memoarer beskrev Enescu komposisjonsprosessen som «utmattende», og han trakk paralleller til sin samtids banebrytende teknologi: «En ingeniør som bygger sin første hengebro over en elv ville ikke hatt mer angst enn jeg, som etter hvert fylte papiret med disse notene.»

Screenshot 2024-04-15 at 22.28.57.png
Enescu med det unge fiolinvidunderet Yehudi Menuhin ca. 1928

3. Urpremieren av oktetten var en utfordring

Til tross for verkets genialitet, møtte Enescus oktett utfordringer på vei mot urfremføringen. På grunn av sin kompleksitet og de tekniske kravene det stilte til utøverne, var det vanskelig å finne et ensemble i stand til å ta seg av oppgaven. Den første offentlige fremførelsen fant sted i 1909, nesten et tiår etter at den ble skrevet.

 

4. Inspirert av en rik musikalsk arv

Enescus musikk representerer et skjæringspunkt mellom senromantikken og modernismen, og hans stil var dypt påvirket av en rekke komponister, blant andre Johannes Brahms og Richard Strauss. Enescus oktett kan oppfattes som et dristig forsøk på å ta opp arven etter Mendelssohns berømte oktett. Enescus komposisjon overgår den i lengde og kompleksitet, og i motsetning til Mendelssohns oktett, der en solofiolin ofte ledsages av de andre instrumentene, er alle åtte stemmene i Enescus oktett i konstant dialog og bytter på å ta ledelsen. Hver av de fire satsene har sin egen distinkte karakter og viser Enescus dyktighet ved å integrere rumensk folkemusikk i det europeiske formspråk.

5. Tillatelse for orkestrale arrangementer

Selv om oktetten opprinnelig ble skrevet for åtte solostrykere, anerkjente Enescu at oktetten kunne ha en enda større virkning når den blir spilt av et større ensemble. Da forlaget hans gjenutga partituret i 1950, ga han spesifikt tillatelse til slike arrangementer, men med visse forbehold: «Oktetten kan spilles med et fullt strykeorkester under forutsetning av at visse ‘syngende’ passasjerer blir overlatt til solister. Jeg overlater til utøverne å avgjøre nøyaktig hvilke.» Den engelske fiolinisten Anthony Marwood har benyttet denne muligheten til å arrangere oktetten for strykeorkester, noe som publikum får høre på konserten «Ømhet» i Universitetets Aula, 23. april.

«Ømhet»

Tirsdag 23. april kl. 19.00 / Universitetets Aula​

Edward Elgar  Serenade for strykere

Trad. / Craig Armstrong Stac Lee - Dusk 

Trad. / James MacMillan Hirta 

Trad. / Craig Armstrong Stac Lee - Dawn 

Trad. / Rebecca Dale Soay 

George Enescu  Oktett i C-dur ( arr. for strykeorkester av Anthony Marwood)

Medvirkende

Anthony Marwood, kunstnerisk leder / fiolin

Det Norske Kammerorkester

bottom of page