Meny

Hvorfor er Beethovens musikk like relevant og tankevekkende nå som den var for 200 år siden? I sesongen 2017 - 2018 starter vi en serie med Beethovens mest sentrale verker som spenner fra kammermusikalske perler til store symfonier og setter søkelyset på den store komponisten i de kommende sesonger frem mot 2020. I den forbindelse har vi spurt noen kulturprofiler og noen fra vårt publikum hva Beethoven betyr for dem. 

Synne Skouen komponist

Noe av det mest rystende står å lese i hans brev til brødrene, det såkalte Heiligenstadt-testamentet, om hans utenforskap i samfunnet, som tiltakende døv. Han skriver der at han har vært nære på å ta sitt eget liv, men ’kunsten, bare kunsten hindret meg’. Det er dette kantete, ikke salonfähige, personlig insisterende, de brå kastene i stemning, toneart, dynamikk; bakholdsangrepene som gjør at du aldri kan lene deg tilbake og bare innstille deg på det vakre. Det blir fort stygt. Musikk som kommer tett og upolert på, uten filter mot livs-smerten, og sier alt, uten å nevne noe som helst. 

Emil Bernhardt kritiker

Skal man feire Beethoven, har det liten hensikt bare å insistere på hans storhet. Da bekrefter vi bare en innlært myte som forlater opplevelsen av musikken, heller enn å utdype den. Poenget er ikke at myten bare er falsk. For slik Beethoven like mye forhandlet med institusjonene i Wien som han frigjorde seg fra dem, er verkene han etterlot seg vel så mye preget av kjennskap til konvensjonene, som radikale brudd med dem. 

Wenche Frølich publikum
Beethoven skapte musikk som 
viser den innsikten han hadde om menneskets indre følelser. Hans enorme skaperevne som den frie kunstner han var, gir uttrykk for livskraft og glede, men også sorg. Hans musikk har en bredde som preges ikke minst av energi, men også av mystikk, fantasi og følsomhet. Det er nettopp de store kontrastene og den stadige fornyelsen som hans musikk representerer, som appellerer like mye til oss i dag som for 200 år siden.

Eivind Buene komponist
Beethoven er på mange måter den 
første moderne komponisten. Han arbeider med nivåer i musikken som ligger bakenfor melodiene, med musikk som abstrakt kunst: Hva skjer med dette lille motivet dersom jeg kjører det gjennom denne prosessen? Han kan bygge et svimlende musikkstykke av
den mest banale trudelutt, og den motsetningen fascinerer meg. Det abstrakte nivået var sentralt også i renessanse- og middelaldermusikken, men innenfor et statisk verdensbilde; hos Beethoven handler alt om endring, om utvikling, og det gjør det til en romanaktig opplevelse å lytte til en symfoni. 

Andrew Mellor kritiker

Beethoven represents a culmination in so many ways. The orchestra expanded hugely after his lifetime, but it’s striking how much Beethoven’s orchestral music seems to do more – to say more, to build more, to explode more and even to whisper and sing more – than music by later composers who had all manner of colours and textures to explore with the expanded orchestra (not to mention expanded harmonic language). With Beethoven, even a chamber orchestra can inhabit what Gustav Mahler described as ‘the whole world’. 

Amund W. Skou  styreleder i DNK / publikum

Mi forhold til klassisk musikk startet dårlig: som 10 åring i Universitetets Aula. Mor tok meg med – mange ganger. Det var såkalt frivillig. Jeg husker ikke alt, men husker de laaangsomme mellomsatsene. Så spilte de Beethovens fiolinkonsert, og jeg var frelst – fra kjedsomheten. Siden har han vært der med så mye mer: Korfantasien, alle symfoniene, klaverkonsertene, Missa Solemnis, trippelkonserten, Waldstein og de andre pianosonatene, alle ouverturene... Han er annerledes. Han dundrer løs, han er lyrisk, han er revolusjonær og moderne. At dette er 200 år gammel musikk er ikke til å tro. 

Asbjørn Schaathun komponist

Der hvor de andre store komponistene som Bach og Mozart liksom til stadighet kiler Gud under føttene, er Beethoven på vår side. Han forsøker, på våre vegne, å strekke seg oppover han også, gjennom å gjøre det trivielle opphøyet og grensesprengende; det er nok å høre på hans Diabelli- variasjoner. Men, det er som om hans Jacobstige er litt for kort; jeg ser for meg at han står på det øverste trinnet og liksom synger oppover på vegne av oss alle med sine ufullkomne melodier som alltid er i baryton-leie. Melodier som alltid gjør meg uendelig trist og på samme tid gir meg mot. 

Lars Petter Hagen komponist

Mye av Beethovens musikk kan ses som en forestilling om hvilken verden han selv ønsket å leve i. En verden der limet er enkeltindividenes bånd til hverandre. I vår egen tid, der nyhetsbildet preges av økende polariseringer og avgrensninger blir kanskje musikkens grenseløshet og utopiske potensial viktigere enn noen gang.
Beethoven skrev ikke musikk for å gjenskape fortidens storhet eller spekulere om fremtiden. Han skrev musikk av ren nødvendighet, der og da, i øyeblikket, for menneskene og verden rundt seg. Nettopp derfor snakker musikken til oss fremdeles. Musikk er en kontinuerlig dialog mellom fortid, nåtid og fremtid. 

Hva er det med Beethoven?

Konserter 

Kammermusikalsk sesongstart 

12. september 2016

Septett i Ess-dur, op. 20 

Lorenza Borrani 

10. oktober 

Symfoni nr. 2 i D-dur, op. 36

Pekka Kuusisto 

9. januar

Fiolinkonsert i D-dur 

Mozart med Mustonen

6. februar 

Symfoni nr. 3 i Ess-dur, op. 55

Oslo Camerata og DNK i samarbeid

8. april 

Symfoni nr. 5, Skjebnesymfonien

  • Facebook - Black Circle
  • Twitter - Black Circle
  • YouTube - Black Circle
  • Instagram - Black Circle